Goodbye Philadelphia

Nå har jeg byttet til blogg.no!
www.sandraiengland.blogg.no, akk, hvor kreativt.

Monster monster monster workout

Blodge (biologi), TOK, fri og engelsk. Alt for mye på én dag, men jeg kan vel egentlig ikke klage. I fjor hadde jeg dobbel norsk, dobbel tysk, dobbel matte og dobbel naturfag hver eneste tirsdag. Uansett. Etter skolen hørte jeg Steen spille trompet- åh, jeg vil også være musikalsk. Jeg husker med skrekk da jeg skulle prøve klarinett en gang. Det gikk ikke bra. Ifølge Steen er ikke det så rart, jeg er nemlig en saksofonspiller. Igjen. Skulle ønske jeg var musikalsk. Etter en alt for lang, men koselig skoledag møtte jeg Hanna, og vi hadde et aldeles utmerket, romantisk måltid på Pizza Hut. Hadde stearinlysene vært på plass, hadde det vært den ultimate date. So far, so good. Da vi hadde spist oss gode og mette, ruslet vi til Kingsmead og betalte for Monster Workout. Jeg lover deg- navnet var aldeles ikke malplassert. Du kjenner kanskje følelsen av å være på feil sted til feil tid? De som kjenner meg, vet kanskje at jeg ikke har så veldig god koordinasjon, og det gikk litt i surr for meg da vi skulle hoppe opp og ned og veive med armene samtidig som vi løp rundt. Komplisert selv for den mest topptrente ol-utøver, spør du meg (så spør jeg deg... eh, jokes). Vel. Etter ti minutter var jeg absolutt utslitt, og følte at jeg var på besvimelsens rand. Da kommer dommedagsbeskjeden: SIRKELTRENING! Situps med medisinball, step, hoppetau, vekter, og armhevinger. Jeg følte meg som en komplett idiot- heldigvis hadde Hanna et ganske fortvilt uttrykk hun også, så jeg følte meg mindre alene. Som med alle andre ting, tok Monster Workout også slutt. Jeg trodde jeg hadde krefter igjen, men da jeg skulle gå ut gjennom dørene klarte jeg liksom ikke å åpne den. Vi ble stående og lene oss inntil dem, rimelig slitne, da det kom en liten femåring og åpnet dørene på vidt gap, og så på oss med et temmelig nedlatende blikk. Flau? Bare litt.

...due to severe weather conditions...

Hva er det med engelskmenn og snø? I morges var det en halv centimeter, og med ett stenger alle skolene i Kent. Ikke Barton Court, da, såklart. Vel. Jeg gikk hvertfall på skolen, ikke tale om at jeg blir hjemme når det er sånn pinglesnø. Det var faktisk ganske kjekt, og i lunsjpausen fikk vi beskjeden- skolen stenger. Hvorfor er det ikke slik i Norge? Jeg har måttet ta med ekstra klær til skolen i alle år, nettopp på grunn av snø og regn, det er ikke snakk om fri fra skolen. Etter skolen gikk Afua, Hanna, Nina, Isabel og jeg til Costa Coffee, hvor vi satt i tre timer og bare pratet og lo. Jeg gråt faktisk, og jeg kan vedde på at jeg har fått masse magemuskler i dag. Helt sant. Apropos muskler. I morgen skal Hanna og jeg på Monster Workout. Hvor kult er ikke det? Jeg er redd det blir en tung onsdag. men hei- man kan liksom ikke droppe Monster Workout.

I dag har jeg og Maia underholdt oss selv med acapela.tv, det er kanskje litt barnslig, men se så søt!

Den sier "jeg er tykk, hjelp meg". Jeg elsker den.

"Lekser på Starbucks?"

Tro det eller ei, i går tilbragte jeg tre timer på Starbucks, med laptop, men uten internett og gjorde lekser. Med Charlotte. Det indikerer vel at jeg ikke fikk gjort så veldig mye, men jeg ble hvertfall ferdig med film- og kinesiskleksene, da. Det er alltids noe. Etter en stund kom Nicole, en venninne av Charlotte, og så kom Amanda og Josefine. Etter en stund fant vi ut at det ikke var særlig fruktbart å late som om man gjorde lekser når man egentlig ville sladre litt, så vi stakk ut i solskinnet (faktisk), og så kom Maia. Føler dette blir en handleliste over hvem jeg henger med, men det får gå. Slumdog Millionaire stod så for tur, for andre gang i mitt tilfelle. Vel, filmen er såpass bra at den fortjener å bli sett to ganger. Som Charlotte så fint beskrev den: "I'm absolutely speechless." Da filmen var ferdig møtte vi en stor utfordring. Mat. Alle var sånn halvsultne, men det var totalt umulig å bli enige om hvor man ville konsumere litt næring. Costa Coffee, Pizza Express... Dette er jo Canterbury, og mulighetene er endeløse. Helt sant. Til slutt endte vi opp på Pizza Hut, hvor orginalt, hvor kelneren til slutt ble litt irritert på oss, ettersom vi satt der i halvannen time og bare pratet, uten å kjøpe noe mer. Stakkars.
I dag har jeg gjort biologi, og trent med Afua. Jeg løp på tredemølle med frisk mot og humør på topp, men så skjedde det. En mann på rundt åtti stilte seg foran meg og begynte med heller kompliserte strekkøvelser. I en superkort shorts som ikke overlot noe som helst til fantasien. Jeg skjønner det ikke. Kanskje det var noe med t-skjorten min som skrek ut "hei du gamle mann, jeg har ufattelig lyst å se bakenden din mens du prøver å nå gulvet med tungespissen din". Nei. I dag er det også Andys bursdag, så vi har spist bursdagsmiddag. Den veide opp for den heller udelikate mannen.

I've got a sixth sense... I see dad people

Så nettopp "Not going out" på TV, og jeg fant det rimelig underholdende.
I dag var det Focus Day- temaet var tolerance and diversity, men jeg synes tittelen burde vært Holocaust. Det var faktisk ganske interessant (beste Focus Day så langt), sett bort fra at jeg rett og slett ikke klarer å holde øynene åpne når jeg må stirre på en PowerPoint i femti minutter. Herlighet. Og vær så snill, ikke bruk svart skrift på hvit bakgrunn. Publikumet ditt er dømt til trøtthet og en konstant trang til å trekke frisk luft.

Dagens sang er definitivt Feist- 1234, ettersom den ble spilt den siste perioden av Focus Day, og den minner meg sånn om Bård.

Sånn forresten...

Ja, i det siste har internett vært veldig lite samarbeidsvillig, men nå er alt i orden. Endelig.

London var supert- vi så et temmelig lusent vaktskifte utenfor Buckingham Palace, besøkte Natural History Museum og shoppet litt i Harrods. Dyrt, men hei- det er Harrods og totalt verdt det!

Mandag var det bokklubb igjen, det er så koselig! Tirsdag hjalp jeg til på Blean igjen, ungene er så søte, tenk knøttsmå femteklassinger med store smil og passelig poshe aksenter. Kinarestaurant sto senere for tur, da det var Charlies bursdag, og jeg skjønte faktisk noe av det som sto på menyen- på kinesisk, altså. Jeg har også vært på filmklubb, og i dag var jeg på sykehuset. Hurra. Dobbelt hurra om det viser seg at det er tilbakefall av salmonella, da skriker jeg i frustrasjon. Nå venter jeg på pakke fra mamma, må si jeg gleder meg. Og det er bare... femten dager til jeg får besøk. Stort smilefjes!

So it goes.

Internett har ikke vært helt på min side i det siste, så nå kommer en oppdatering.

Tirsdag var jeg i byen med Lamorna, Alice, Jess, Bastian og Jonas, onsdag ble jeg med i en filmklubb (ingenting kan sammenlignes med HUFF, da, tror det er fordi Bård var der) og jeg så Requiem for a dream- er du ute etter en litt twisted film er det den rette for deg. Jeg har også lært mer russisk, og i dag var satt jeg på Coffee and Corks med jeg-husker-ikke-hvor-mange andre, tror vi var femten på det meste, og spiste gulrotkake med rosiner i- det høres kanskje rart ut, men den var god. Alice, Lamorna, Afua, Sara(h?) og jeg gikk deretter på kino og så Slumdog Millionaire. Den var amazing, i mangel på et bedre ord. Gråt litt gjorde jeg, men den var så fin.

Dessuten holder jeg på å lese Slaughterhouse Five, derav tittelen. Frasen "so it goes" er brukt minst hundre ganger. Jeg tror boken kommer inn på favorittlisten min over leste bøker (det ville jo ikke vært noen mening i å ha en favorittliste over uleste bøker, vel). I morgen bærer det til London; Natural History Museum, Science Museum og Harrods- gammelt nytt, med andre ord. Blir uansett kjekt å dra dit igjen, er tross alt... eh... fem? seks? år siden jeg var der sist.

Kanini, kanin og kanina

Så var det tilbake til skolebenken, da. Litt vondt å gå, vet ikke om det er fra yoga eller dansing, men smertefullt er det. I lunsjen snakket Hulda på islandsk, jeg på norsk og Aidan på hollandsk, det koselige er at vi faktisk skjønte hva vi sa. Litt, hvertfall. "Det er en kanin" og regnbuens farger var klassikere. Nå må jeg gjøre litt biologi (whoops, skal inn i morgen), og så stikker jeg til Kingsmead med Karina- fitnessyoga!

Macarena på irsk

En stund siden jeg har skrevet nå, som har sin naturlige forklaring. Torsdag kvelte jeg meg selv med engelskpresentasjonen, som jeg fremførte på fredag. Jeg trodde jeg skulle besvime av nervøsitet. Etter skolen hadde jeg russisk, ruslet hjem, ruslet til byen igjen og møtte Karina, ettersom vi hadde avtalt å trene sammen. Hurra! Jeg fikk ikke opprettet medlemsskap, men det skal jeg gjøre i morgen. Lørdag vekket mamma meg kvart på elleve, kan du tenke deg noe så grusomt? Hvertfall, litt senere møtte jeg Karina og ti andre ved "the clockless tower", spiste på Pizza Express og drakk kaffe på Costa.

Senere gikk vi til Tesco, og måtte løpe til toget- det må ha sett morsomt ut, femten ungdommer med vesker og poser løpende ned High Street og inn på togstasjonen. Det viste seg å være meningsløst, toget kjørte fra syv av dem, mens jeg og noen få heldige rakk å hoppe på før det kjørte. Klokken åtte var Aidans hus stappet med folk, og alle (!) danset Macarena på kjøkkenet. For å sitere en gutt (jeg tror han het Mike): "I love your accent- you must be Irish" Hvorfor sier alle at jeg høres irsk ut? Det gir ikke mening.

The Road

Tittelen er en bok skrevet av Cormac McCarthy, og den er virkelig bra. Sånn deprimerende og trist, men det er en god bok. Hvertfall de 150 første sidene, har ikke rukket å lese mer. Kanskje ikke så rart, ettersom jeg begynte på den på mandag.

Så. Mandag var det tilbake på skolen, kan ikke si det var så ufattelig kjekt, men jeg joinet en slags bokklubb, om man kan kalle det det, hvor vi drakk kaffe og latet som om vi var intellektuelle amerikanere, for å sitere Mr. Hodgkins. Det var supert.

I dag fyller Karina 17, så etter skolen gikk hun, Moritz og jeg til Cafe Nero og drakk kakao og spiste muffins. Cafe Nero er superhyggelig, og seriøst- jeg har aldri spist en bedre blåbærmuffin.

På fredag har jeg engelskpresentasjon, og jeg gleder meg ikke. Legger ved bilder som får meg i bedre humør- desember 2007, det virker så lenge siden! Tenk, jeg hadde regulering. Usj.

Afternoon tea-party

I dag har jeg oppholdt meg på et hotell sammen med venner- jeg tror vi var tolv på det meste. Vi drakk te og spiste scones, noe som er veldig engelsk. Jeg elsket det.
I går hadde vi besøk av dragen, som kunne opplyse at Bård ikke får besøke meg før etter påske. Hva i all verden er det for noe? Jeg ble ganske sinna, men hun er ikke verdt det. Jeg får bare bite i det sure eplet og vente. Æsj.

Jeg er ikke alene lengre!

Jeg er offisielt ikke den eneste utenlandske studenten i matteklassen min. Seks (tror jeg) nye jenter fra Tyskland og Ungarn begynte i matteklassen i dag, og Mrs. Berry ble nesten forvirret over så mange "foreign students" i ett klasserom. Dessuten har vi om sannsynlighet, og det er hvertfall noe jeg er flink i og kan fra før- i motsetning til standard avvik og box-and-whisker-plot.

Oh, I thought it said "bitch" and "amnesia"

Steen, du redder meg fra å dø en langsom og smertfull død i biologitimene.

Siden sist- snakket med Martine og Victoria, gjort det overraskende bra på den ekle biologiprøven, fått klistremerke i matematikk, sett "Memento" (anbefales!) og opplevd engelsk snø (vel, snø og snø fru Blom)!

Æsj, nå savner jeg dere! Jeg vil til Voss og stå på ski i tjue minus. Innrømmer at jeg gleder meg litt til neste vinter- forhåpentligvis blir det Hemsedal, Voss og garantert Kvamskogen.

Ja, de ingeniører! Især de yngre! De er verdens utøy!

- Bjørnstjerne Bjørnson.

Burde jeg vurdere en karriere innenfor et annet felt? Jeg er så vinglepetter, eller vinglepetra er vel kanskje mer passende. Jeg har liksom alltid villet bli ingeniør, selvom jeg har hatt perioder hvor skuespiller, lege, psykolog eller forfatter var fremtidsdrømmen. Jeg er så vanvittig usikker. Jeg forstår matematikk, men er ikke sikker på at det er nok til å få jobb som "utøy". Jeg skulle ønske noen kunne borre seg inn i hjernen min og si hva jeg burde bli, og ikke gi meg de dumme svarene som "du kan bli hva du vil, du". JEG VET IKKE HVA JEG VIL BLI, det er det som er problemet! Jeg vet at jeg ikke vil bli stuepike, lærer, kokk, musikant (haha, stakkars dere om jeg hadde blitt noe innenfor musikk), bussjåfør eller butikkdame. Det er da alltids noe.

SALE- gotta love it

I juleferien har lommeboken fått svi litt. To par sko, en del klær, undertøy, cd'er, kinoturer... Unnskyldningen min er at det er januarsalg, og at man ikke får det billigere enn dette. Skoene kostet tilsammen £27- det er 270 kr! Dessuten har jeg vært flink i det siste, og nå er det full skjerpings til Dublin, hvor jeg skal tillate meg selv å fylle opp kofferten med deilige, nye klær.Siden sist har vi besøkt Dungeness (en strand), hvor det var fint og koselig, sett bort fra at vi kjørte forbi en død grevling. Stakkars grevlingen (i taket... oh no, bad joke.)

Vi har også vært i Margate og handlet litt. Det var sykt billig! Hvor kan man få tak i to bh'er, to cardigans, et par sko, en tynn genser og en t-skjorte for under 30 pund? Jeg er så stolt av meg selv! I dag møtte jeg Charlotte i Canterbury (hysj, ikke si noe til sjefen) og jeg måtte være modell (vel, det er meg- jeg er meget lite fotogen) for et skoleprosjekt hun har. Vi shoppet litt (et lommespeil med lys(!) til fire pund er ikke så verst, eller hva?) og gikk på kino, surprise! Denne gangen så vi Bedtime Stories, åh, den var søt da.
(vær snill og ignorer de ekstra kiloene som har lagt seg på lårene mine)

Happy New Year!

I skrivende stund er klokken 22:34, jeg ser på Mr. Bean klippe lekker sveis på den stakkars lille gutten (elsker den episoden!) og nyter sjokolade for siste gang på et halvt år. Et av nyttårsforsettene mine er nemlig null snop frem til juni, og ettersom Martine også skal være sjokoladeavholds, tror jeg det kommer til å gå fint.
Gårsdagen ble tilbragt på Pizza Hut, Starbucks og i Pilgrims Way, Christine fylte 17 (gratulerer kjære, igjen) og vi så filmer og spiste sjokolade. Våknet kvart over to i dag, aner ikke hvordan jeg klarte å sove så lenge, ettersom vi faktisk ikke var så veldig sene i går. Koselig var det i alle fall!Nå som det ikke er så mye igjen av 2008, må jeg bare ønske alle et riktig godt nytt år, og takk for det gamle. Jeg hadde i alle fall et supert år, mye takket være Bård og slasking på jobbkontoret med Julie. Som jeg savner dere!
Det føles helt rart å være hjemmefra i dag. Ingen kalkun (eller pinnekjøtt), ingen nyttårsbukk og ingen stor nabosamling med nyttårshilsener. Nyttårsaften i England er ikke en stor dag- Andy var overrasket da jeg fortalte om en tradisjonell nyttårsfeiring for meg. Jeg har lyst å bruke morgendagen på å samle fyrverkeri fra gårsdagen (forvirrende med tidene, eller hva?) og lage en fyrverkeribombe, slik som jeg pleide å gjøre. Slenger med et bilde fra forrige nyttårsaften. Jeg vet jeg var fin.

GODT NYTT ÅR!

Beatleskalender, Australia og London

Julepresang fra Maia. Nå gleder jeg meg til 2009, så jeg kan ha disse lekre mennene på veggen hele året. Det blir bra. Lørdag møtte jeg henne og Doverjentene i Canterbury for litt shopping, og kino med Charlotte. Vi så Australia. Anbefaler filmen, men ikke på kino. Den varte i tre timer! Søt var den, da, og jeg kjøpte et skjørt og et par sko. Nyttårsforsett: bruke mindre penger.

Senere på kvelden kjørte vi til London, hvor vi så juledekorasjoner. I mine øyne er Lagunen finest, men snømennene i Carnaby Street får andreplassen. Garantert. Søndag spiste vi middag hos Andys foreldre, som er skikkelig søte. Nyttårsforsett nr 2: utvide ordforrådet mitt, "søt" skal strykes. I dag gikk jeg og Mira til byen og møtte Aidan, Kate, Karina og Lamorna og drakk hot chocolate på Coffee and Corks. Og så har jeg gjort lekser. Nyttårsforsett nr 3: skjerpe meg på skolen. Og null sjokolade. Urealistisk (det er tross alt meg), men om jeg ikke prøver går det aldri bra.

Happy Christmas!

I forgårs dro Mira og jeg til Ashford hvor vi etter mye om og men møtte Maia, Linn Elise, Susanne, Charlotte og Amanda. Vi dro til Designer Outlet og spiste det verste måltidet jeg noen sinne har spist på en julaften- panini og sjokoladekake som gjorde meg kvalm. Hurra for Cafe Nero, liksom. Etter en del sulling rundtom satt vi oss på en restaurant/bar og drakk te. Hallo, julaften.

Maia og meg

Da vi kom hjem, trodde vi at vi skulle åpne vår "tree present", de får nemlig lov til å åpne én presang på julaften, og resten dagen etter. Litt som at jeg alltid får åpne én presang om morgenen og resten etter pinnekjøtt og multekrem som jeg ikke liker. Men hei, Mira og jeg fikk ikke åpne en presang. Vi fikk pepperkakehus!

I går ble jeg vekket klokken tre minutter over åtte, åpnet presanger (takk, alle, det kommer takkebrev!), snakket med mamma og drakk champagne (eller, appelsinjuice, siden vi ikke har lov til å drikke alkoholholdige drikker). I totiden sto Christmas dinner for tur- det var herlig! Resten av dagen gikk med til Wii, telefonsamtaler med mamma og spise sjokolade (vel, jeg var for mett til og egentlig ha noe lyst på sjokolade). I dag gikk vi tur og prøvde å finne skulpturer som rett og slett ikke eksisterte, og senere så vi Mary Poppins. Gotta love the English Christmas!

Gratulerer med dagen, Bård

Du er best. Masse masse hjerter, og jeg skal lage kake til deg neste år. Du kan få slippe å spise den om du ikke tør, altså.

I dag har jeg brukt opp alle pengene på mobilen min, men jeg måtte jo nesten gratulere Bård med dagen, i hundre minutter. Jeg fikk julekort fra Johnny og brev fra Runa i Canada på norsk, hvor multinasjonal tror du jeg føler meg?
Jeg har også gjort noe (nesten) produktivt, jeg har nemlig sett Twilight! For dere som ikke har sett den, SE DEN. Den var helt herlig. For dere som har sett den, men ikke likte den... jeg har ikke noe å si til dere. Vel. Det var supert å se Charlotte og Amanda igjen, og jeg gleder meg til vi skal til Ashford i morgen og feire norsk jul. Hurra!
Jeg holdt på å fly i taket da jeg skulle betale for smågodt (jeg vet det er tirsdag, men det er desember og jeg skulle på kino, så jeg har lov). Damen bak kassen nærmet seg hundre år, og det tok omtrent hundre år for henne å spørre om jeg ville ha en pose. "would... you... like... a... bag...?" Jeg mobiliserte alt jeg hadde av tålmodighet, og det gikk bra. Såvidt.

Nå savner jeg pepperkakedeig, pepperkaker og synet av pepperkakehjertet i vinduet som pappa hadde spist av. Og appelsin med nelliker i.

America's most hated family

(Bård viste meg dette i sommer)
Jeg blir så sinna når jeg ser sånt! Som om det ikke skulle være vanskelig nok å stå fram som homofil i dagens samfunn, finnes det sånne familier som bare er nødt til å gjøre alt enda verre. Skjerpings, altså! Nå er jeg sur både på familien og mattelekser. Hvem fant på å gi stakkars elever lekser i en juleferie?

Svømming, og så tårer i øynene

Jeg har levd i sytten år og litt, og har enda ikke sett en badevakt som ikke er digg. Seriøst. Svømming med Andrew, Starbucks (surprise!) og så telefonsamtale med Martine, som frembrakte tårer i øyekroken. Åh, jeg savner deg, jo!

Femte klasse...

Cathrine, Anja og Camilla
Camilla
meg og Anja (vet ikke hva ekkelt jeg har på kinnet)

Fant noen aldeles nydelige bilder på dataen min, og jeg er nødt til å le. Ler fremdeles. Mest av alt digger jeg midtskill og genseren min som aldri burde blitt vist i offentlighet (egentlig- burde aldri blitt vist noen gang). Men jeg savner femteklasse, egentlig. Vi var så små og søte.

Juleferie!

Jeg blir faktisk glad av å gå til skolen, jeg. Bildet er tatt klokken åtte, og nei, vi har ikke antydning til hverken snø eller kulde. Vottene har jeg ikke brukt på to uker, tenk det!

Endelig, endelig! I går var siste skoledag før jul. Engelskquiz og biologitest (den likte jeg ikke), og så var dagen over. Jeg og omtrent tjue andre dro på Coffee and Corks, verdens søteste lille kafé.

Kate, Hannah, meg og Aidan (grusomt bilde, men får bare være)

Karina og Afua

Andrew, Sefverl og Moritz

Vi skulle egentlig til London i dag, men Andy er syk, så det blir muligens neste lørdag. I dag har jeg kjøpt litt julepresanger, og så kjørte Andy oss rundt og viste oss hus i Canterbury.

Jeg er så glad hver... tirsdag

Dagen begynte med at jeg kunne sove leeenge- eller jeg sto opp fem over halv åtte, da, men det er godt nok. Jeg ruslet opp til Blean hvor jeg skulle hjelpe to jenter med staving- som om jeg er så flink til å stave engelske ord jeg aldri har hørt før (de holdt på med juleevangeliet, og det var derfor en del pene og totalt uforståelige ord), men det gikk fint.
Da jeg kom tilbake, fikk vi igjen matteprøvene våre. JEG FIKK 77% RIKTIG!!!!! Nest best i klassen, åh, jeg er så glad!
ITGS gikk unna som en lek, Salad Fingers er redningen. Dessuten hadde vi ikke engelsk, så jeg satt litt igjen med Andrew før vi gikk hjem. Postet lånekasselapp til mamma og julekort til Åshild, og så stakk jeg innom Canterbury Rock hvor jeg bare måtte kjøpe en CD. Tom Jones & Stereophonics. Gikk hjem i frykt for at jeg nettopp hadde "kastet bort" tjue kroner, men hei, ingen grunn til bekymring- musikk av Tom Jones kan rett og slett ikke være dårlig, og "Mama told me not to come" er definitivt verdt de usle pundene jeg ga for den.

Åpner døren, trer inn- og jammen har jeg ikke fått pakke og kort! Presangen var fra onkel Øyvind og tante Turid, julekort fra mamma og paps (latskap, altså, ikke å skrive pappa), og så et aldeles nydelig julekort fra Ida.

Min nye favorittbutikk

På veien hjem stakk Andrew og jeg innom Canterbury Rock, som nå har fått status som verdens tøffeste butikk. Glem alt om h&m og Vel, butikk er kanskje en overdrivelse, 20 kvadratmeter er litt lite, men du, så søt den var! Butikken, om jeg kan kalle det det, er en platesjappe som har alt. Seriøst. Alt du kan tenke deg av musikk finnes der (vel, det jeg definerer som musikk...). The Beatles, The Doors, Elvis Presley, The Kinks... jeg kommer garantert til å svi av en god del penger der inne, men det er jo så billig! Rundt to pund (20 kroner) for en CD, hallo, man kan ikke forlate et slikt tilbud. Dessuten var mannen bak kassen hyggelig. Tenker å kjøpe noe der bare fordi han var hyggelig (okei, jeg er nødt til å få meg en godt betalt jobb om jeg skal kjøpe ting fordi butikkeierne er hyggelige).

Dagens sanger:
Matt Green and the Undead Machine- Red light eyes
Iron and Wine- Each coming night
Tunng- Song of the sea
Jack Johnson- Breakdown
Chairlift- Bruises
Ingrid Olava- Only just begun
Kevin Steinman- I wish

I morgen får jeg matteprøven min igjen. Kan ikke si jeg gleder meg noe særlig.

Salad fingers og en Sandra uten internett, men med msn

Jeg har fått en ny favorittserie. Ikke at jeg egentlig hadde noen, men vi kan alltids late som. Vel. Salad fingers (søk på youtube) er en totalt forstyrret, surrealistisk og skummel serie på ni episoder om en slags skapning (ingen kan egentlig avgjøre om det er en mann eller kvinne) som er supersøt og liker å ta på rustne ting. Hele greien er egentlig skummel, hvertfall musikken.

Må takke Oliver for å ha introdusert meg for Salad Fingers, det får ITGS-timene til å gå litt fortere.
Etter skolen hadde jeg russisk, nå kan jeg spørre om veien til "stasjonen" og spørre hva ting koster. Jeg tror likevel jeg skal holde meg til engelsk når jeg skal spørre om veien i utlandet, ettersom jeg trolig ikke kommer til å skjønne noe som helst når de skal svare meg.

Da jeg kom hjem ventet det fire pakker, hurra! Jeg var flink jente og rev av alle de grønne lappene, jeg er faktisk rimelig overrasket over meg selv. Hadde aldri trodd jeg skulle klare det. Vel. Den ene var "Gjøkeredet" fra mamma, så den visste jeg jo om, men så fikk jeg en stooor pakke fra Bård (åh, jeg har så lyst å åpne den nå!), og en fra mamma, og en fra familien Dale Johnsen. Den var uventet!

Lørdag hang jeg i byen med Oliver, Moritz og Karina, og til min store forferdelse har ikke internett fungert siden lørdag morgen. Msn og skype har derimot fungert fint.
Nå som det funker igjen, er jeg glad. Og så er jeg glad fordi jeg fikk kort fra Martineseigemann i går.

Nå er jeg sliten, altså!

I dag hadde jeg som sagt matteeksamen, og jeg tror jeg har gruet meg så mye at jeg har mistet alt jeg har av energi. Jeg følte prøven var helt grusom, og har sånn panikkfølelse for at Mrs. Berry skal si jeg ikke er flink nok for Standard level og må gå ned til Studies.

Før prøven spiste jeg julemiddag i kantinen, det var rett og slett supert. Da prøven var overstått løp vi rundt og prøvde å finne Mr. Gout så vi kunne lage film, helt til jeg og Haydn følte oss smarte og så beskjeden han hadde skrevet til oss. Christine, Haydn, Mira og jeg lagde film, jeg tror faktisk resultatet kan bli bra. Den kommer såklart på youtube når den er ferdig redigert.

Kan noen gi meg en hjerne som forstår seg på matematikk?

Nå har jeg gjort matte i ett sett siden jeg sluttet på skolen (14:40, viktig viktig). Jeg satt i en time med Mrs. Berry som synes jeg var flink som klarte 25*5 i hodet, og alt jeg gjorde riktig kommenterte hun med "I just find it amazing that you're doing maths in a different language- I find it difficult in English!" Nåvel, hun er supersøt da.

Jeg satt også og gjorde matte med Vicky og Moritz, så gikk jeg hjem og gjorde enda mer matte, og nå blogger jeg fordi jeg er så drittlei av alle formlene jeg må huske og alle de dumme ordene som selv ikke Mrs. Berry kan uttale.

Nå må jeg tilbake til oppgavene mine, legger ved noen screenshots så dere kan føle medlidenhet med meg. Det trenger jeg.

Dedicated to Oliver

This post is dedicated to Oliver.
Hi, Oliver.

Jeg sitter paa skolen og har ITGS. Eller. Se hvor interessert jeg er i ITGS, sant.

Kan man fange damp med hendene?

Da jeg gikk til skolen i dag så jeg to jenter som sto på fortauet og prøvde å fange damp fra bilen. De må være de søteste jentene noen sinne- i femårsalderen med musefletter og skoleuniform (så kaldt det må være!). Biologitest slapp jeg heldigvis unna, etterson det skulle være rehearsals and carol service. Vi må ta den neste uke, da, men det gjør liksom ikke noe.
TOK var ganske, vel, jeg skal være snill... kjedelig. Dønn kjedelig. Herlighet. Det får da være grenser for hvor mange spørsmål man kan stille om "how can we challenge history?". Etter lunsj gikk (nesten) hele Barton Court til Canterbury Cathedral, carol service er tingen. Jeg satt med Haydn og Sefverl, og selvom vi ikke ante hvor i sangen vi var, ble det ganske morsomt.
Da jeg kom hjem ventet det julekort fra farmor, åh, det var så koselig! Og mamma eller pappa, dere må si til henne at jeg savner henne. Og så fikk jeg kort fra Bård (var ikke så veldig julete, så jeg kan ikke kalle det et julekort). Det var dagens høydepunkt. Apropos Bård. Mamma/pappa, dere må skrive at det er greit for dere at Bård besøker meg (herlighet for noe styr!). Takk på forhånd.
Ellers i dag har matematikken prøvd å ta kvelertak på meg. Jeg er helt seriøs! Og så er jeg overbevist om at de som lagde boken vet hvem jeg er, hater meg og prøver å drepe meg. De er ufattelig utspekulerte når man tenker over det- ingen vil tenke at matteboken var grunnen til det mystiske dødsfallet. Tro meg, om man hadde slått en i hodet med den boken hadde vedkommende gått i koma umiddelbart.

Se så fine vi er

I dag har Bård og jeg vært sammen i ett år. Superbård. Som jeg savner deg!

Våknet fem over halv åtte, litt senere enn vanlig, men kom meg til skolen i tide i alle fall.
Selvom togskinnene var superglatte og en liten jente skremte meg noe fryktelig. Herlighet, der går jeg i min egen verden og hører på Sigur Ros, så bare popper det en liten jente opp i vinduet jeg gikk forbi. Det var like før hjertet stoppet. Hvertfall, så hadde jeg matematikk (Mrs. Berry behandler meg fremdeles som om jeg ikke forstår noenting og blir alltid overveldet når jeg kan svare riktig- "bless her", som de sier her borte), ITGS og film.

Jeg er nødt til å hive de svarte Converse-skoene mine nå. Jeg har gnagsår UNDER føttene fordi sålen er så tynn, det er som å gå på sokkelesten. Det gjør faktisk ganske vondt. Men samtidig vil jeg ikke kvitte meg med dem- jeg har blitt så glad i dem!

Ble litt inspirert av Charlotte, så jeg skal lage en liste over sangene jeg hører mest på (ifølge iTunes, da):

Susanna and the Magical Orchestra - Love will tear us apart (60 ganger i løpet av desember)

Jose González - Heartbeats

Coldplay - Lost!

Glen Hansard & Marketa Irglova - Falling Slowly

Coldplay - I will try to fix you

Kings of Convenience - Gold in the air of summer

Thomas Dybdahl - A love story

Thomas Dybdahl - Adelaide

Thomas Dybdahl - Dreamweaver

Coldplay - Cemeteries of London

Fredrik - Alina's place

Glen Hansard & Marketa Irglova - If you want me

Beirut - A Sunday smile

Beirut - St Apollonia

Sjokoladekake til lunsj? Ja takk!

Sånn ser det ut i Cherry Drive klokken ti om morgenen

Jeg hermer etter Maia og skal dedikere et blogginnlegg til usunnhet. England er en eneste stor fristelse om du liker sjokolade (noe alle som kjenner meg vet at jeg gjør!). I går var jeg i byen med Charlotte, og gjett hva vi spiste til lunsj? Frappuchino (med krem), panini og sjokoladekake. Dessuten dro vi på kino etterpå, og man kan nesten ikke gå på kino uten smågodt. Men det er tross alt desemeber, da, og i tillegg var det lørdag. Det er så sykt vanskelig å la vær- herlighet, det koster rundt fem kroner for en sjokolade. I januar er det full skjerpings. Jeg lover.

Som sagt var jeg på juleshopping med Charlotte. Det var skikkelig koselig- vi pratet i ett sett, og så gikk vi på kino og så "Four Christmases". Store, gode seter som vi betalte ekstra for, selvsagt. Filmen var ganske typisk amerikansk, dog morsom- spesielt da Brad (hovedmannen i filmen) sin bestevenn avslørte heller intime detaljer om sitt sexliv med Brads mor. "You know, your mother is a very sexual human being!" Uff.

Litt vanskelig å se, kanskje, men det står "Premier". Hurra!

Da jeg kom hjem, var huset dekorert til jul! De begynner med sånt litt tidlig her borte, jeg synes i alle fall det, jeg er jo vant til å pynte juletreet på lille julaften!

Og nå er High Street virkelig pyntet til jul!
Det er det koseligste du kan tenke deg.
Nesten i alle fall. Bård er koseligst uansett.

I dag har jeg vært flink pike og øvd til biologiprøve. Og gjort kjempemasse matematikk. Jeg føler meg så flink. Og så har jeg stresset veldig med iPoden min. Jeg får ikke til å legge innpå nye sanger, det kommer ikke opp noe "Min iPod" i iTunes eller noe. Panikk? Ja. Om noen kan hjelpe meg blir jeg veldig, veldig, veldig glad.

Gratulerer til superpappa...

...som har blitt avdelingsleder. Jeg er ganske så stolt av deg, papsen, langt langt inne.
Siden sist har jeg fått et tonn med lekser, som jeg på mystisk vis får gjort selvom jeg ikke gjør dem. Eneste er et stygt essay i TOK og en biologiprøve jeg ikke liker særlig godt. Jeg har også postet presang til Bård, lest ut "no time for goodbye" (anbefales!), sovet og ikke blitt skikkelig frisk. Nesen har rent i to uker nå, og jeg hoster ganske mye. Hvorfor meg?!?
I dag hadde jeg forresten biologipresentasjon; alene, selvom det egentlig ikke var meningen. Mr. Webster sa jeg var flink som tok halve presentasjonen på sparket. Etter skolen hadde jeg russisk, jeg føler meg faktisk litt flink som kan snakke (vel, snakke og snakke...) på fem forskjellige språk!

Første tirsdag i desember

Tenk, da, det er allerede desember og ikke lenge til jul! Og jeg begynner endelig å bli frisk- det var på tide, jeg hater å være syk. Siden sist har jeg postet julekort til Julie, blitt positivt overrasket over resultatene jeg fikk på to engelskessay, gjort masse matematikk og tilogmed fått klistremerke for gode mattelekser. Dessuten hadde jeg biologi i går, hvor Christines hånd begynte å ruste (igjen). Jeg lurer på om rusting kan smitte. Jeg har ikke særlig lyst på grønne hender.
I dag hjalp jeg til på Blean Primary School, hvor jeg faktisk snakket norsk med en liten jente. Hun var supersøt, og jeg fikk vite at moren hadde gått på skole i Halden. Alt hva man lærer på en barneskole. Apropos lære- jeg har totalt glemt hvordan man deler uten kalkulator! Mr. Hunt ville se hvordan vi delte i Norge, og jeg sto der i noe som føtes i fire timer, før jeg husket det. Det var såvidt. Dessuten er jeg litt trøtt i dag. Jeg skylder på Bård. Eller mest meg selv, da. Men tenk. Hadde du likt å legge på røret når du ikke har hørt kjærestens stemme på flere uker, kanskje?

Gratulerer med dagen, mamma! Pluss sykdom, open evening og Frankrike

Mamma har bursdag i dag, så jeg tenkte jeg skulle begynne dagens innlegg med en liten hilsen til henne. Gratulerer med dagen, som sagt skulle jeg gjerne ringt, men stemmen er litt rusten.

Jeg har ikke blogget på en stund, grunnet forkjølelse og total slapphet. Mandag burde jeg ikke gått på skolen, men jeg hadde jo matte, litt kjipt å miste en mattetime. Da jeg kom hjem sovnet jeg, og sånn kort sagt ble jeg hjemme både tirsdag og onsdag, hvor jeg tilbragte mesteparten av tiden i drømmeland. Jeg trodde jeg var frisk, så jeg ruslet til skolen torsdag (igjen, jeg ville ikke miste en mattetime og en kinesisktime), men da dagen var over var jeg totalt utslitt. Jeg var faktisk så sliten at jeg ikke orket å gå hjem for og så gå tilbake igjen, ettersom jeg skulle hjelpe til på Open Evening senere. Jeg spiste tesco-rundstykker sammen med Moritz, jeg vet det ikke var særlig til middag, men så hadde jeg ikke så mye matlyst heller. Da kvelden kom, hjalp jeg Mrs. McArthur (kinesisklærerinnen min)- det var faktisk veldig koselig, og jeg ble litt kjent med noen elever i year 13.

Fredag morgen ble vi vekket kvart på seks av en heller stresset Sam: "få på dere klær, bussen deres går om femten minutter!" Jess, vi skulle til Frankrike/Belgia og hadde forsovet oss. Jeg hev på meg klær (takk for at jeg er såpass organisert at jeg alltid har morgendagens klær liggende ved sengen), kontaktlinsene tok jeg på i bilen, og heldigvis rakk vi bussen. Vi så skyttergraver fra første verdenskrig, cementries og kjøpte belgisk sjokolade. Det var kjempekoselig.

Beklager bildekvaliteten,

men jeg glemte kameraet mitt hjemme,

så bildene er tatt med mobilen.

I dag fikk jeg pakke- hurra! Jeg visste egentlig hva som var inni, men pakker er alltid koselig. Mamma syntes så synd på meg som ikke skulle få pakkekalender, jeg som har hatt det i alle år (og jeg har tenkt til å ha det når jeg blir voksen også, selvom jeg må kjøpe presanger til meg selv), så hun sendte noen pakker. I tillegg sendte hun med Centersjokolade og Curamed (som jeg trenger, stemmen er nesten forduftet). Har ikke jeg verdens søteste mamma?Jeg har også skrevet julekort, noe som fikk humøret til å stige betraktelig. Tenk, jeg skrev julekort! Jeg trodde aldri jeg skulle gjøre det før jeg fylte tredve, minst, jeg har alltid sett på det som en mamma-ting.

Surprise!

I går tok jeg og Mira toget til Ashford, ettersom Linn Elise og Maia arrangerte overraskelsesparty for Susanne. Det var så kjekt å se jentene fra Ashford og Dover igjen, spesielt Maia, som jeg ikke har sett på evigheter. Til sammen var vi vel femten stykker, både engelske, norske og danske, og det var kjempekoselig. Litt bryting av reglene ble det jo, men det er vel ikke så farlig. Man skal leve i nuet, ikke sant? I tolvtiden så vi "Accepted", en film som faktisk var ganske artig. Vi planla å se Jerry Maguire også, men det var umulig å holde seg våken. Til min store overraskelse var det faktisk ganske behagelig å sove på gulvet- det kan ha sammenheng med at jeg var ganske døsig- jeg liker ikke hodepiner, sånn at det er sagt.
(jeg tror jeg lar vær å legge ut bilder, i tilfelle sjefen leser bloggen min, noe jeg ikke hadde blitt overrasket over om det viste seg å være fakta)
Da jeg våknet i morges var hodepinen enda verre, og jeg er kjempededd i desen. Hvorfor skal immunforsvaret mitt plutselig svikte nå, jeg som ikke har vært ordentlig forkjølet siden tiende klasse? Jeg har tilogmed begynt å ta ettermiddagslurer, noe jeg bare gjør når jeg er skikkelig, skikkelig sliten. En annen ting- DET SNØDDE i morges! Det var så utrolig koselig!

Diktanalyse er ikke gøy

I første time, engelsk, fant jeg meg selv i å skrive en tresiders diktanalyse fordi engelsklæreren vår syntes vi trengte øvelse til eksamen. Det er jo vel og bra, men jeg klarer ikke å skrive diktanalyser! De som kjenner meg vet at jeg ikke har evnen til å se en dypere mening med dikt- hva om forfatteren skrev diktet i et øyeblikk av mange følelser, og ikke hadde noen political message eller mente å skrive diktet i en spesiell tone? Vel, jeg kom meg igjennom det, men så sto biologi for tur. Det var i grunn ganske morsomt, Christines hånd begynte på mystisk vis å ruste- seriøst, den var grønn. I siste time hadde jeg film, åh, det er så kjekt med film!
Etter skolen hadde jeg russisk- nå kan jeg si "god morgen" og "god kveld". Jeg føler meg så smart når jeg kan si ting på russisk.

En liten tankevekker

I dag dro year 12 til Marlowe Theatre og hørte på mennesker som snakket om at du har "a licence to drive, not a licence to kill". Det var utrolig sterkt, spesielt da en mor snakket- datteren hennes hadde dødd i en bilulykke. Jeg kan ikke forestille meg hvordan det må være å miste din seksten år gamle datter, spesielt i en ulykke som kunne vært forhindret. Politimenn, ambulansepersonell og brannmenn snakket også, i tillegg var det to kvinner som hadde vært "gjerningsmann" i ulykker, med katastrofalt følge- de hadde begge drept et annet menneske. Det sterkeste var likevel da en gutt snakket; han hadde vært passasjer i en bilulykke hvor de tre andre hadde dødd. De var alle venner av ham. Tårene rant, og da Lamorna så at jeg gråt, begynte hun også, og Moritz var ikke helt stø i stemmen han heller.Jeg kom til å tenke på hvor utrolig heldig jeg egentlig er, og jeg har en oppfordring til alle: kjør forsiktig, se dere for mer enn én gang og ikke tro at det ikke skjer med deg.Jeg og Afua snakket en del om hvor heldige vi er, vi som ikke har mistet noen, og at vi skal være mer takknemlige for det vi har- ettersom det kan forsvinne i morgen om vi ikke er forsiktige.


Jeg kjøpte en presang til Bård også, jeg hadde egentlig sagt til meg selv at jeg ikke skulle kjøpe mer, men den bare lyste ut "kjøp meg til Bård", og jeg har ikke noe særlig selvkontroll å skryte av. Dessuten begynte jeg å tenke på hvem jeg skal sende julekort til, og det ble en del.

Dessuten gjorde jeg ferdig engelskessay i min free lesson, pluss at jeg gjorde ITGS (totalt meningsløst, men ok) og sullet litt rundt med Lamorna og Jess. Bra.

"Are you from Scandinavia?"

Jeg satt og pratet med noen kompiser i Common room i dag, så kommer en totalt ukjent gutt bort og spør om jeg er fra Skandinavia. Ja, sier jeg, hvordan det? "Nei, du bare så sånn ut." Altså, blondt hår og blå øyne finnes da i Storbritannia også!
I går hadde jeg altfor mye hodepine til å orke blogging, så jeg får skrive litt i dag, da.
I første time i går hjalp jeg Mr. Hunt på Blean Primary School, knøttsmå femteklassinger- jeg var ikke så liten da jeg gikk i femte! Det var kjempekjekt, de var så søte så, og da jeg kom tilbake til skolen, skjønte jeg alt i matematikken- åh, jeg ble så glad da! Etter lunsj var det ITBS og engelsk, og så ruslet jeg hjem med Andrew. Det er nesten blitt en tirsdagstradisjon.
I dag hadde jeg en free lesson, hvor jeg hadde "mentoring" med Mrs. Isaacs. Det gikk egentlig ut på at hun spurte meg noen spørsmål og sa jeg var tøff som tok et år i utlandet. Jeg bare smilte og sa at jeg stortrives- jeg gjør jo det!
Dessuten fikk jeg brev fra Kristian i dag- åh, så koselig det var!
Etter skolen i dag hang jeg med Gwen og Karina i byen- vi shoppet litt, jeg postet bursdagspresang til mamma, og så satt vi oss på Cafe Nero med hver vår varme sjokolade og blåbærmuffin. Det var herlig. Vi ble enige om å gjenta det ved første anledning- tre jenter kledd i rødt og grønt (det var faktisk ikke planlagt), hva kan vel minne mer om jul? Det er ikke lenge igjen, dere, og jeg nærmer meg hysterisk panikkanfall ved tanke på presanger.

Hjemlengsel hvor?

Jeg synes det er så rart, at jeg ikke har fått noe hjemlengsel enda, mener jeg. Da jeg snakket med de andre studentene på lørdag, fant jeg ut at mange av dem har hatt skikkelig mye hjemlengsel. Jeg føler meg nesten litt slem, men jeg savner ikke hjemme noe særlig. Jeg hadde mye mer hjemlengsel da jeg var på Malta. Den eneste jeg virkelig savner, sånn skikkelig masse, er Bård. Det er ikke det at jeg ikke savner dere andre, men det er liksom ikke det samme- jeg er ikke forelsket i dere, sant.
Jeg tror det har sammenheng med at jeg vet at dere ikke kan være her, så da bruker jeg ikke tid på å tenke "åh, jeg skulle ønske dere var her". Selvfølgelig gleder jeg meg til å få besøk og til å spise knekkebrød med krydderskinke igjen, men åh. Jeg er så dårlig til å forklare.
Jeg har også tenkt litt på julepresanger. Jeg føler meg så materialistisk og nesten bortskjemt (det kommer jeg aldri til å skrive igjen!), så egentlig vil jeg ikke ha julepresanger. Jeg ønsker meg heller opplevelser (selvom jeg synes det er ufattelig fint gjort av mamsen å lage adventskalender til meg- takk, mamma, jeg skal poste bursdagspresangen din snart). Jeg vet at jeg er totalt selvmotsigende nå, ettersom jeg virkelig liker å gi ting i presang til andre, men jeg har funnet ut at jeg ikke ønsker meg ting som jeg egentlig ikke trenger. Hvor mange badeskumflasker har jeg fått opp gjennom årene? Tjue, minst. Hvor mange har jeg kastet? Jeg tror jeg kan si at nesten alle har gått i bosset- uåpnet. Om jeg først skal ønske meg ting, må det bli noe som virkelig betyr noe.

Det var dagens lille filosofiske. Skoledagen gikk med til ITBS (ganske morsom time, i grunn- Mr. Hess fortalte oss en "inappropriate news story- do not use this in your essays!"), kinesisk (jeg lover- noen stilte klokken fire timer tilbake, og jeg måtte ha kinesisk i fire timer ekstra) og biologi. Sistnevnte var også ganske morsom- Mr. Webster kunne lett blitt Mr. Wetster, hadde de andre bare løpt litt fortere. Dårlig vits, ha?

London og takk til pappa for hjelpen

I går ble vi vekket klokken syv (på en lørdag, merk dere det!), gjorde oss klar og ruslet ned til togstasjonen. Jeg overrasket meg selv ved å være våken gjennom hele togreisen, jeg skylder på Ian McEwan og Atonement. McEwan har faktisk prestert å skrive 190 sider om en eneste dag, er det rart jeg synes boken er tung? Men hei- når jeg først har kommet så langt er det jo meningsløst å legge den fra seg. Apropos meningsløst- sjefen sa at hun helst ikke ville at venner og familie skulle besøke meg, ettersom skolearbeidet kom foran alt annet. Jeg skjønner ikke logikken, jeg vil jo bare ha besøk i helgene uansett! Jeg oppfordrer herved alle til å besøke meg etter februar, bare på trass.

London var superkos. Det var så fint å se alle sammen igjen, og å snakke norsk! Jeg hang for det meste med Henriette og Charlotte, det var finfint.

Big Ben

Jeg overrasket meg selv og kjøpte ingenting bortsett fra mat. For å sitere papsen: "er du syk?". Og pappa, takk for all mattehjelp, selvom sjefen ikke liker at jeg holder kontakt med dere hjemme. Hverken jeg eller vertsmamma ser problemet i at jeg får hjelp til matte sånn at jeg forstår det, men så er det jo heller ingen som forstår hva sjefen tenker på.

Ellers har jeg fortsatt litt panikk med tanke på julepresanger. Det er bare en liten halv måned til første desember, og jeg bør helst sende gaver sånn at de ikke kommer midt i julepostrushet (=de kommer ikke frem i tide). Jeg tror også at jeg begynner å bli litt forkjølet, har mistet all form for luktesans og jeg har litt hodepine. Hurra for meg.

ЗДРАВCTBYЙTE

For dere som ikke kan russisk, betyr det "Hello" på "formelt vis" (til lærere, sjefer etc). Uttales "sdrasvoitje", på en måte. Etter skolen lærte Karina oss litt russisk. Med "oss" mener jeg Alice, Gwen, Seth, Oliver, (en gutt jeg aldri husker navnet på), Aidan, Afua og meg selv. Så nå kan jeg si ja, nei, hei (både formelt og uformelt), "see you", "goodbye", takk og "please" på russisk. Det er kjempekjekt.

I dag hadde jeg engelsk, free lesson og ITGS. Sistnevte tilbragte jeg med ABBA på ørene (Olivers valg) og prøvde å gjette hovedstader i Afrika. Det var ganske underholdende.
I morgen bærer det til London, og søndag har jeg noen stygge mattelekser jeg må gjennom. Om noen vil gjøre dem for meg, er det helt greit, altså.

"making babies is a British thing"

Tittelen er et sitat fra dagens første friminutt. Vi hadde en diskusjon om hvilken farge land hadde (jeg mener bestemt at Russland ikke er rødt!), og så sa Kate at England var en miks av alle farger, litt beige, ettersom "English people have sex with random people and get random babies". Og så slår Oliver til med "yeah, because making babies is a British thing". Jeg klarte ikke slutte å le.
Kjære mamma og pappa. Får jeg lov til å dra til Kina? I kinesisk snakket vi nemlig om å dra på field trip to China. Tenk så fantastisk! Vi er bare fem personer i kinesiskgruppen min, og læreren var veldig entusiastisk da vi foreslo det, så nå må vi bare overbevise administrasjonen. Det kan bli litt verre. Det er ikke såå dyrt (Lydia trodde rundt 500 pund, hallo, det er kjempebillig!), og tenk for en opplevelse!
Etter kinesisk hadde jeg film, og så lunsj. The sexiest lunch ever, ifølge Lamorna. Jeg skal ikke gå i detaljer, men det var ganske morsomt. Hannah og jeg datt sånn litt av stolene våre. Etter lunsj hadde jeg matematikk, og Mrs. Berry behandler meg (fremdeles) som om jeg ikke skjønner noen ting. Jeg vet hva koeffisienter er, og jeg klarer å "complete the square" uten problemer! Åh. Jaja, hun er så søt atte. Bless her.
Dessuten fikk jeg spørsmål fra Uhørt om jeg ville skrive i det neste bladet også. Åh, jeg ble så glad! Det er en barndomsdrøm, sant- å skrive for et magasin. Greit nok at det ikke er et veldig stort eller kjent blad utenfor Bergen, men likevel. Jeg føler meg nesten som en journalist.

Og- før jeg glemmer det. Mr. Hess snakker om en field trip i ITGS, og vi skal besøke et sted som har en sammenheng med faget. Ettersom faget er totalt innholdsløst, synes jeg det er en vanskelig oppgave, men jeg har skjønt såpass at stedet vi besøker, må ha noe digitalt over seg. Om du vet om noe slikt (og nei, partikkelakseleratoren i Sveits teller ikke), gi meg beskjed, sånn at vi kan dra avgårde på tur FØR jeg reiser hjem.

Furry clovers og ABBA

I går hadde jeg en meget spennende biologitime. Christine og jeg kastet jernpinner formet som et kvadrat rundtomkring, og telte "furry clovers". Jeg vet ikke hva vi egentlig lette etter, men jeg tror ikke noen av de andre visste det heller. Det var i grunn ganske morsomt.
I TOK pratet jeg med George- som faktisk kan norsk, og skal gi meg en CD han og bandet har spilt inn. Bra. Dessuten fikk jeg B på en presentasjon i engelsk. Vel, hva kan jeg si? Masse forbedringspotensiale!

Da jeg skulle skrive blogg i går, forsvant internett. Hva er det for noe?!?

I dag, i free lesson, fant jeg meg selv i en gruppe med gamle damer- østerrikere på tur i England! De var egentlig lærere som ville se hvordan IB- linjen er, og siden I'en står for internasjonal, syntes Mr. Jeffries at en norsk jente var et passende utstillingsobjekt. Huff, det høres helt forferdelig ut. I bunn og grunn var det ganske kjekt. Jeg var ikke alene, både Gwen (fransk) og Jonas (tysk) var der og smilte sammen med meg.
I lunsjen snakket vi om utseende og nasjonalitet. Alle de andre var enige i at jeg ser ut som en ekte nordmann/kvinne. Som Oliver sa: det er noe med kinnbeina og nesen. Bård ser visstnok ut som et ABBA-medlem.
ITGS gikk som vanlig- faget blir mer og mer meningsløst for hver dag som går. Det er ganske kjekt- en fin anleding til å lese Pondus eller spille Map Puzzle. Hurra!

Det regner

Selv om jeg ikke synes "regnet" her borte er noe å skryte av. Man trenger såvidt paraply! Jeg skjønner ikke hva de klager over. Når man er vant til bergensregn blir alt annet ganske ynkelig. De avlyser faktisk hockeytreninger fordi det yrer litt! Det er nesten morsomt. Hvor mange ganger har ikke jeg løpt rundt Skranevatnet på klink is, fordi "litt frost" er ingen grunn til å ikke varme opp før håndballtrening?!? Det eneste problemet er at skoene mine ikke er vanntette (ettersom hele sålen er totalt nedslitt), så sokkene mine var mørkeoransje da jeg kom hjem.

Jeg hadde matematikk i første time i dag, deretter ITGS (hvor Oliver og jeg oppdaget et program på dataen kalt "virtual sex education". Det er det latterligste jeg noen sinne har sett), og i siste time hadde vi film. Vel. Læreren var ikke der, så vi prøvde å lage en tidslinje for en film vi skal lage. Det gikk ikke så veldig bra.

I dag har jeg også skrevet et fire siders brev til Victoria. Jeg begynte å le for meg selv da jeg tenkte på hvordan foten til Aase alltid hang fast i kateteret, vel, jeg ler fremdeles. I grunn savner jeg tiende klasse. Klassemiljøet var så ufattelig bra! Og så kom jeg til å tenke på alle rundene jeg gikk, alle gangene jeg og Victoria gikk mot Spar og tilbake igjen- bare for å ha en liten pause. Dessuten var det så enkelt, når jeg tenker tilbake på den faglige delen.

Mamma ringte i dag, og jeg fikk snakke litt med Kristian. Lille søte lillebroren min som ikke alltid er like søt, men jeg savner ham likevel. Og de heller tvilsomme kjeksene han baker.

Stener i ødemarken og romerske bad

I går ble vi vekket klokken 06:50. Jeg er heldigvis så heldig (nåja) at jeg alltid sovner på biltur, så allerede etter ti minutter var jeg i drømmeland. Jeg har ikke peiling på hvor lenge vi hadde kjørt, men noen vekket meg da vi kom til Woodhenge. Det var ikke så veldig interessant, ettersom de originale trepinnene var blitt erstattet med steinblokker.

(jeg har ikke midtskill, det er bare vinden som blåser håret til alle kanter.)

Etter at de obligatoriske bildene var i boks, bar det videre til Stonehenge, noe jeg fant adskillig mer underholdende. Andy, som i mine øyne er et levende leksikon, fortalte masse om Stonehenge, som i bunn og grunn er noen steiner plassert midt i ødemarken. Hvorfor er de da så berømte? Selvfølgelig måtte jeg ta litt bilder her også (og mamma, jeg kan sende flere til deg senere), nå har jeg bevis på at jeg har sett... steiner.

Deretter var det tilbake i bilen (gjett hvem som sov, da), og vi kjørte videre til Bath. Igjen fortalte Andy meg masse om de romerske badene, som vi besøkte. Det var skikkelig artig, i grunn, romerne hadde til og med omkledningsrom med "varmekabler" i gulvet- de oppdaget nemlig mange varme kilder i Bath og brukte dem for det de var verdt.
I en bokhandel (den nydeligste bokhandelen jeg noen sinne har sett- og den deilige lukten av bøker! Det gjorde skikkelig vondt da jeg gikk ut) fant jeg en bok av Lars Saabye Christensen. Jeg måtte bare ta bilde (og legg merke til neglelakken min. Alice er kunstneren), ettersom det er ganske sjeldent å se bøker av norske forfattere her borte.

Jeg kjøpte også presang til mamma, så nå kan jeg fokusere hundre prosent på julegaver. Det er faktisk ikke noe lenge til jul, har jeg innsett, og panikkfølelsen vokser for hver dag som går. Hva ønsker dere dere, kjære venner?

I dag har jeg gjort masse lekser, jeg føler meg så flink så, og begynt å tenke på julepresanger. Jeg skal jo til London på lørdag (åh, som jeg gleder meg til å se alle sammen igjen!), og tenkte å kjøpe noen der.
Jeg og Bård har i dag vært sammen i elleve måneder og én dag. Jeg synes det er fint.
Og nå kommer det noen litt mer filosofiske tanker. Jeg har vært vekke i nesten elleve uker, og jeg synes det går skikkelig fort. Det er 40 dager til juleferien starter, en fjerdedel av oppholdet er lagt bak meg, herlighet, det går så fort!